Lønnstrekk fra det offentlige uten namsfogd
Ikke alle trekk i lønnen din er utleggstrekk. Noen besluttes av et forvaltningsorgan, noen av arbeidsgiveren, og de har hver sin klagevei og hver sin frist.
Publisert 3. september 2026 · Sist oppdatert 3. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Kommer det et trekk du ikke forstår, er første spørsmål ikke «hvor mye», men hvem som besluttet det. Klageveien, fristen og hvilket beløp du har krav på å beholde, følger av det svaret.
Hovedregelen: bare namsmyndighet kan ta utleggstrekk
Et utleggstrekk er tvangsfullbyrdelse. Det forutsetter et tvangsgrunnlag og en beslutning fra en namsmyndighet, og du skal ha igjen nok til livsopphold og boutgifter. Alminnelig namsmann er hovedregelen. To organer har i tillegg fått namsmyndighet direkte i lov — det er dem som kalles særnamsmyndigheter.
| Organ | Hjemmel | Kan beslutte utleggstrekk selv? |
|---|---|---|
| Alminnelig namsmann | tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 | ja |
| Innkrevingsmyndigheten (Skatteetaten) | innkrevingsloven § 23 | ja |
| Kommunen | tvangsfullbyrdelsesloven §§ 2-14 til 2-17 | nei — beslutningen må fremsettes for namsmannen |
Etter at SI-loven og skattebetalingslovens innkrevingskapitler ble opphevet 1. januar 2026, er listen ikke lengre enn dette. Nav Innkreving er ikke lenger særnamsmann for bidrag, og de kommunale skatteoppkreverne ble statliggjort allerede i 2020.
En viktig praktisk detalj: selv når det er namsmannen som beslutter trekket, er det Innkrevingsmyndigheten som gjennomfører det — tar imot innbetalingen fra arbeidsgiveren og fordeler den mellom kreditorene. Derfor kommer brevene fra Skatteetaten uansett hvem som traff beslutningen. Se skattekrav og Innkrevingsmyndigheten.
Trekk som ikke er utleggstrekk i det hele tatt
Her ligger den egentlige forvirringen. Flere ordninger tar penger fra lønnen eller ytelsen din uten å være tvangsfullbyrdelse, og uten at namsmannen er inne i bildet.
| Ordning | Hjemmel | Størrelse |
|---|---|---|
| Forskuddstrekk (skattetrekk) | skattebetalingsloven kapittel 5 | etter skattekortet |
| Avregning av feilutbetalt ytelse på grunn av for høy inntekt | folketrygdloven § 22-16 | normalt opptil 10 % av samlet månedlig ytelse, kan settes høyere |
| Trekk i framtidige trygdeytelser for tilbakekrevingsvedtak | folketrygdloven § 22-15 åttende ledd | skjønnsmessig |
| Avregning besluttet av Innkrevingsmyndigheten | innkrevingsloven § 22 | prioritet foran utleggstrekk |
| Motregning i tilgodebeløp på skatt og avgift | innkrevingsloven § 21 (i kraft 1.1.2027) | hele tilgodebeløpet, med forbehold for beslagsfrihet |
| Sikringstrekk under gjeldsforhandling | gjeldsordningsloven, jf. § 3-4 | utleggstrekket avløses av sikringstrekket |
Forskjellen betyr noe. Ved avregning etter folketrygdloven § 22-16 gjelder ikke livsoppholdssatsene direkte — grensen er prosentsatsen av ytelsen. Og avregning besluttet av Innkrevingsmyndigheten dekkes av et løpende utleggstrekk, med prioritet foran de andre kravene i trekket. Reglene for NAV-krav står i krav fra NAV, og for trekk i ytelser i trekk i trygd og pensjon.
Arbeidsgiveren kan også trekke — på seks grunnlag
Arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd er uttømmende. Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt:
- når det er hjemlet i lov — forskuddstrekk og utleggstrekk hører hit,
- for arbeidstakerens egenandel til tjenestepensjonsordning,
- når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale,
- når tariffavtale har regler om trekk for fagforeningskontingent, kollektiv forsikring knyttet til medlemskapet, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond eller lavtlønnsfond,
- ved erstatning for skade eller tap du forsettlig eller grovt uaktsomt har påført virksomheten — og bare når du skriftlig erkjenner ansvaret, det er fastslått ved dom, eller du rettsstridig har fratrådt stillingen,
- når gjeldende lønnsrutiner ikke gjorde det praktisk mulig å ta hensyn til fravær ved arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden.
To skranker er verdt å merke seg. Trekk etter grunnlag 3, 5 og 6 skal begrenses til den delen av kravet som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold for deg og husstanden. Og før trekk etter grunnlag 5 skal arbeidsgiveren drøfte både grunnlaget og beløpet med deg og med tillitsvalgte, med mindre du selv ikke ønsker det.
Pass på: «Skriftlig avtale fastsatt på forhånd» er ikke en generell klausul i arbeidskontrakten om at arbeidsgiver kan trekke ved feil. Har du fått for mye utbetalt lønn, og arbeidsgiveren trekker det inn uten en avtale som gjelder nettopp det kravet, er trekket ikke hjemlet. Bestrid det skriftlig og be om at beløpet tilbakeføres.
Hvor lenge løper et utleggstrekk?
Her ligger en endring nesten ingen har fått med seg. Tidligere kunne et utleggstrekk ikke løpe lenger enn to år fra beslutningen. Nå opphører trekket når alle kravene i det er dekket eller bortfalt, tvangsgrunnlaget er opphevet — eller når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok en innbetaling under trekket.
Toårsfristen løper altså fra siste innbetaling, ikke fra beslutningen. Et trekk som faktisk betjenes hver måned, kan i prinsippet løpe uten ende. Fristen er en regel om passivitet, ikke en maksimal trekkperiode. Skriv aldri opp en sluttdato to år fram i tid uten å ta med det forbeholdet.
Merk at også denne endringen kom med innkrevingsloven, og at reglene om utlegg rulles ut gradvis. For de fleste i landet gjelder det tidligere regelverket fortsatt.
Hva skal du ha igjen?
For utleggstrekk gjelder livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026 pluss boutgiftene dine. Satsene er veiledende normer, ikke absolutte tak, og kan fravikes begge veier med begrunnelse. Boutgifter er husleie, betjening av boligtilknyttet gjeld, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold og felleskostnader. Strøm, oppvarming og innboforsikring er ikke boutgifter — de skal dekkes av selve satsen, sammen med kollektivtransport.
For de andre trekkformene er grensene helt andre: avregning etter folketrygdloven § 22-16 følger prosentsatsen av ytelsen, og arbeidsgiverens trekk etter arbeidsmiljøloven begrenses av «det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand» — en skjønnsmessig standard som ikke er tallfestet i noen forskrift.
Klageveiene, sortert etter hvem som bestemte
| Hva du er misfornøyd med | Hvor | Frist |
|---|---|---|
| Trekkets størrelse | namsmyndigheten selv — ikke tingretten | så lenge trekket løper |
| Fordelingen av innbetalte trekk mellom kreditorene | Innkrevingsmyndigheten | så lenge trekket løper |
| Tvangsgrunnlaget, omgjøring | klage etter § 5-16 → tingretten | så lenge trekket løper |
| Valg av utleggsgjenstand | § 5-16 → tingretten | 1 måned fra underretningen |
| Utlegg besluttet av Innkrevingsmyndigheten | § 5-16 og § 7-24 | kan settes fram allerede fra varselet |
| Avregning etter innkrevingsloven § 22 | § 5-16 | fra varsel, og så lenge avregningen løper |
| Motregning | § 5-16 | 1 måned etter underretningen |
| NAV-vedtak om tilbakekreving eller avregning | NAV Klageinstans, deretter Trygderetten | 6 uker |
| Trekk fra arbeidsgiver | skriftlig innsigelse til arbeidsgiver; ellers domstolene | — |
Klage over trekkets størrelse går altså ikke til tingretten. Det er en av de vanligste feilene, og den koster tid: en klage sendt feil vei kommer i verste fall tilbake etter uker. Framgangsmåten står i klage på utlegg.
Merk også at klagegebyret til tingretten på 1 345 kroner først inntrer når namsmyndigheten har oversendt klagen dit. Omgjør namsmannen selv, påløper ingen gebyr.
Retten til å få en maskinell avgjørelse overprøvd av et menneske
Namsmyndigheten kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår med mindre den er utvilsom — og partene har rett til manuell overprøving.
Dette er ikke en klage, og det koster ingenting. Er trekkbeløpet ditt fastsatt maskinelt på grunnlag av inntektsopplysninger som ikke stemmer, kan du be om manuell overprøving direkte, uten formell klage og uten frist. Bruk den før du klager.
Har du flere trekk fra flere hold samtidig, er utgangspunktet at én skyldner normalt skal ha ett løpende utleggstrekk som fordeles mellom kreditorene etter prioritet. Prioritetsrekkefølgen står i bøter, bidrag og kommunale avgifter, og arbeidsgiverens plikter i arbeidsgiver og utleggstrekk.
Ofte stilte spørsmål
Hvem kan trekke meg i lønn uten å gå via namsmannen?
Innkrevingsmyndigheten under Skatteetaten kan beslutte utleggstrekk selv. Kommunen kan beslutte trekk, men beslutningen må fremsettes for namsmannen, som forelegger den for deg. I tillegg finnes trekk som ikke er utleggstrekk: forskuddstrekk, avregning av trygdeytelser og trekk arbeidsgiveren gjør på lovlig grunnlag.
Kan arbeidsgiveren min trekke tilbake lønn som er utbetalt ved en feil?
Bare hvis trekket er hjemlet i lov eller på forhånd fastsatt ved skriftlig avtale som gjelder nettopp det kravet. En generell klausul i arbeidskontrakten er ikke nok. Trekket skal dessuten begrenses til det som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold.
Hvor klager jeg på at trekket er for høyt?
Til namsmyndigheten selv, ikke til tingretten. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-24 andre ledd legger klage over trekkets størrelse til namsmyndigheten, og klage over fordelingen av innbetalte trekk til Innkrevingsmyndigheten.
Må jeg vente på beslutningen før jeg kan klage på et utlegg fra Skatteetaten?
Nei. Innkrevingsloven § 23 tredje ledd sier at klagen kan settes fram fra det tidspunktet varsel er gitt. Du kan altså klage før beslutningen er tatt.
Hva gjør jeg hvis trekket er regnet ut av en maskin?
Be om manuell overprøving. Namsmyndigheten kan treffe helautomatiserte avgjørelser, men partene har rett til å få avgjørelsen overprøvd manuelt. Det er ikke en klage, det er gratis, og det har ingen frist.
Koster det noe å klage?
Klagen til namsmyndigheten er gratis. Klagegebyret til tingretten på 1 345 kroner inntrer først når namsmyndigheten har oversendt klagen dit. Omgjør namsmannen avgjørelsen selv, påløper ingen gebyr.
Kilder
- Innkrevingsloven § 23 (Innkrevingsmyndighetens utlegg og klageadgang)
- Innkrevingsloven § 22 (avregning)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-17 (kommunens utleggstrekk)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-24 (klage over trekk)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-21 (automatiserte avgjørelser)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 (klage til tingretten)
- Arbeidsmiljøloven § 14-15 (trekk i lønn og feriepenger)
- Folketrygdloven § 22-16 (avregning ved for høy inntekt)
- Gjeldsordningsloven § 3-4 (sikringstrekk i gjeldsforhandlingsperioden)
- Rettsgebyrloven § 15 (klagegebyret)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.