Fri rettshjelp i gjeldssaker etter omleggingen
De gamle inntekts- og formuesgrensene finnes ikke lenger. Kriteriet er nå «betalingsevne» — bruttoinntekt pluss halve nettoformuen, delt på grunnbeløpet — og terskelen er 5 G.
Publisert 3. september 2026 · Sist oppdatert 3. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Rettshjelploven ble lagt helt om 15. oktober 2025, da endringsloven av 20. desember 2023 trådte i kraft. Samtidig ble det gitt en ny rettshjelpsforskrift, FOR-2025-09-26-1961. Nesten alt norsk innhold om fri rettshjelp beskriver fortsatt det gamle systemet, og de gamle beløpsgrensene på 350 000 og 540 000 kroner finnes ikke lenger i noe regelverk.
Loven heter fortsatt rettshjelploven, og den er fortsatt fra 1980. Alt annet er nytt.
Det nye kriteriet: betalingsevne under 5 G
Rettshjelploven § 11 annet ledd (fritt rettsråd) og § 16 annet ledd (fri sakførsel) sier begge det samme: søknad kan innvilges til den som har «en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp».
Betalingsevne er definert i forskriftens § 1, og den er et tall uten benevning — antallet grunnbeløp:
«Betalingsevnen til en søker er søkerens bruttoinntekt og halvparten av nettoformuen, delt på grunnbeløpet i folketrygden. Dersom betalingsevnen er negativ, skal den settes lik null.»
Med grunnbeløpet på 136 549 kr fra 1. mai 2026 betyr terskelen på 5 at bruttoinntekt pluss halve nettoformuen ikke skal overstige 682 745 kr.
Pass på: dette er ikke en inntektsgrense. Halvparten av nettoformuen legges til inntekten. Har du 500 000 kroner i bruttoinntekt og 400 000 i nettoformue, er beregningsgrunnlaget 700 000 kroner — og du er over terskelen.
Slik regnes de to størrelsene
Bruttoinntekt (forskriften § 3): samlet inntekt som etter sin art inngår i alminnelig inntekt etter skatteloven kapittel 5, jf. kapittel 12.
Nettoformue (§ 4): samlet formue minus samlet gjeld. Negativ nettoformue settes til null. Fem ting holdes utenfor:
- Verdien av og gjelden knyttet til primærbolig og driftsmidler — men de teller likevel hvis netto omsetningsverdi overstiger grensen i skatteloven § 4-10 andre ledd tredje punktum.
- BSU-midler.
- Midler etter felleseieskifte eller samboeroppgjør som innen rimelig tid skal reinvesteres i ny bolig.
- Hjelpemidler som er nødvendige for alminnelig livsutfoldelse.
- Personskadeerstatning som skal dekke framtidig inntektstap eller framtidige utgifter.
For deg med gjeldsproblemer er punktet om negativ nettoformue avgjørende: har du mer gjeld enn formue, settes formuesdelen til null, og betalingsevnen er da rett og slett bruttoinntekten delt på grunnbeløpet.
Gift eller samboende med felles økonomi
Da legges begges bruttoinntekter og nettoformuer sammen, og søkerens betalingsevne settes til 0,6 ganger den samlede (forskriften § 2). Unntak gjelder når dere er hverandres motparter, når dere er gift men kan dokumentere separasjon, og når den ene bor i utlandet og opplysninger ikke lar seg skaffe.
Forsørgerfradrag
| Antall barn under 18 år | Fradrag | Beløp med G = 136 549 |
|---|---|---|
| 1 barn | 0,5 G | 68 274,50 kr |
| 2 barn | 0,65 G | 88 756,85 kr |
| 3 eller flere | 0,75 G | 102 411,75 kr |
For gifte og samboende med felles økonomi gjøres ett felles fradrag, etter at betalingsevnen er fastsatt etter § 2. Forsørgeransvaret hentes automatisk fra Folkeregisteret.
Er en gjeldssak dekket?
Her må man være presis, fordi svaret ikke er det man skulle tro. Gjeldssaker står ikke på listen over behovsprøvde sakstyper i § 11 annet ledd eller § 16 annet ledd. Listene dekker blant annet saker etter ekteskapsloven og barneloven, personskadeerstatning, arbeidsforhold, og klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.
Tre av punktene på listene treffer likevel gjeldsproblemer direkte:
| Situasjon | Hjemmel |
|---|---|
| Leietaker i utkastelsessak om egen bolig | § 11 annet ledd nr. 4 og § 16 annet ledd nr. 5 |
| Klage på NAVs tilbakekrevingsvedtak | § 11 annet ledd nr. 6, jf. folketrygdloven § 21-12 |
| Felles gjeld ved samlivsbrudd | § 11 annet ledd nr. 1 og § 16 annet ledd nr. 2 |
For alt annet — inkassokrav, forbruksgjeld, gjeldsordning, tvangssalg — går veien gjennom unntaksregelen. Rettshjelploven § 11 fjerde ledd og § 16 fjerde ledd sier at det i andre saker «unntaksvis» kan innvilges rettshjelp dersom det økonomiske vilkåret er oppfylt og saken «objektivt sett berører søker i særlig sterk grad». Ved vurderingen legges det vekt på om saken har likhetstrekk med sakstypene på listene.
Det betyr i praksis: en gjeldssak som truer boligen din eller som springer ut av et samlivsbrudd, har en reell mulighet. En ordinær inkassotvist har det ikke. Fri sakførsel gis heller ikke dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.
Sjekk rettshjelpsforsikringen først
Før du søker, se på innboforsikringen. Rettshjelpsdekningen der er ofte mer relevant i gjeldssaker enn den offentlige ordningen. Selskapene unntar typisk inkassosak «hvor fordringen er ubestridt» — men bestrider du kravet, foreligger det en tvist i vilkårenes forstand, og dekningen kan slå inn.
Det som konsekvent faller utenfor forsikringen er gjeldsordning, konkurs og tvangsfullbyrdelse. Les rettshjelpsdekningen i innboforsikringen før du konkluderer med at du står uten dekning.
Egenandelen
Alle som får fri rettshjelp i behovsprøvde saker betaler en egenandel, med ett unntak: betalingsevne som ikke overstiger 1 G — 136 549 kroner i 2026 — gir ingen egenandel (rettshjelploven § 9).
Ellers er egenandelen mellom 1 og 99 prosent av advokatens salær og godtgjøring for nødvendige reiseutgifter og reisefravær, beregnet etter den offentlige salærsatsen. Prosentsatsen følger av formelen i forskriftens § 7:
Prosentsats = 100 × [0,01 + 0,0125 × (betalingsevnen − 1)² + 0,0125 × (betalingsevnen − 1)³]
| Betalingsevne | Bruttoinntekt + halv nettoformue | Egenandel |
|---|---|---|
| 1 | 136 549 kr | 0 % — fritatt |
| 2 | 273 098 kr | 3,50 % |
| 3 | 409 647 kr | 16,00 % |
| 4 | 546 196 kr | 46,00 % |
| 5 | 682 745 kr | 99 % — formelen gir 101, men taket er 99 |
Kurven er bratt i overkant. Ligger du rett under terskelen, dekker det offentlige i praksis nesten ingenting. Ligger du rundt 2 G, dekkes over 96 prosent.
Tre praktiske regler til: egenandelen betales etter at oppdraget er avsluttet, det skal ikke betales merverdiavgift av den, og blir betalingsevnen din redusert med 20 prosent eller mer fra søknadstidspunktet til advokatens arbeid er avsluttet, kan du kreve at satsen fastsettes på nytt.
Pass på: statens krav på egenandel er tvangsgrunnlag for utlegg. Ubetalt egenandel blir altså i seg selv et krav som kan inndrives med tvang.
Slik søker du
Du søker gjennom en advokat. Advokaten sender søknaden, og departementet kan i forskrift gi advokater adgang til selv å innvilge fritt rettsråd i visse sakstyper. Søknader kan avgjøres ved automatisert behandling.
Inntekts- og formuesopplysningene hentes automatisk fra Skatteetaten til søknadsportalen, og siste tilgjengelige skatteoppgjør legges til grunn. Har situasjonen din endret seg vesentlig siden det oppgjøret, kan du kreve et nytt grunnlag — men bare hvis du kan dokumentere at betalingsevnen er endret med 15 prosent eller mer (forskriften § 5).
For alle som nettopp har mistet inntekten, er dette den viktigste setningen i hele forskriften: skatteoppgjøret viser fjoråret, og fjoråret var som regel bedre.
Når fri rettshjelp ikke er svaret
For de aller fleste gjeldsproblemer er ikke advokat riktig verktøy i det hele tatt. Den kommunale gjeldsrådgiveren gjør det samme arbeidet gratis, uten behovsprøving og uten egenandel — se rettigheten din etter sosialtjenesteloven § 17. Og i en gjeldsordningssak har namsfogden en egen, sterk veiledningsplikt etter gjeldsordningsloven § 2-2.
Advokat er riktig når det foreligger en reell rettslig tvist: et krav du bestrider og som er brakt inn for forliksrådet, et tvangssalg du vil stanse, eller en klage på et forvaltningsvedtak. Til alt annet er brevmalene og et utenrettslig forslag både raskere og billigere.
Ofte stilte spørsmål
Hva er inntektsgrensen for fri rettshjelp i 2026?
Det finnes ikke lenger noen inntektsgrense. Fra 15. oktober 2025 er kriteriet betalingsevne: bruttoinntekt pluss halve nettoformuen, delt på grunnbeløpet. Terskelen er 5, altså 682 745 kroner i 2026.
Får jeg fri rettshjelp til en gjeldsordningssak?
Gjeldsordning står ikke på listen over behovsprøvde sakstyper. Det må i så fall skje etter unntaksregelen, som krever at saken objektivt sett berører deg i særlig sterk grad. Namsfogden har uansett veiledningsplikt i slike saker.
Hva om jeg står i fare for å bli kastet ut av leiligheten?
Da er du innenfor listen. Leietaker i sak etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c om egen bolig er uttrykkelig nevnt i både § 11 og § 16.
Hvor mye må jeg betale selv?
Ingenting hvis betalingsevnen din ikke overstiger 1 G. Ellers en prosentsats mellom 1 og 99 av advokatens salær, som stiger bratt med betalingsevnen. Ved betalingsevne 3 er den 16 prosent, ved 4 er den 46.
Hva om inntekten min falt etter siste skatteoppgjør?
Da kan du kreve at et nytt grunnlag legges til grunn, men bare hvis du dokumenterer at betalingsevnen er endret med 15 prosent eller mer.
Dekker innboforsikringen advokat i gjeldssaker?
Ofte, hvis kravet er bestridt. Selskapene unntar typisk inkassosaker der fordringen er ubestridt. Gjeldsordning, konkurs og tvangsfullbyrdelse faller konsekvent utenfor.
Kilder
- Rettshjelploven § 11 — vilkår for fritt rettsråd
- Rettshjelploven § 16 — vilkår for fri sakførsel
- Rettshjelploven § 9 — egenandel og fritak under 1 G
- Rettshjelploven § 13 — hvem som avgjør søknad om fritt rettsråd
- Rettshjelpsforskriften § 1 — fastsetting av betalingsevnen
- Rettshjelpsforskriften § 4 — hva som inngår i nettoformuen
- Rettshjelpsforskriften § 6 — forsørgerfradrag
- Rettshjelpsforskriften § 7 — beregning av egenandelen
- Folketrygdloven § 21-12 — klage i trygdesaker
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.