Samboer eller gift: hvem eier hva og hvem skylder hva

Den vanligste misforståelsen om ekteskap er at man deler alt fra dag én. Den vanligste misforståelsen om samboerskap er at man ikke deler noe. Begge er feil, og forskjellen mellom dem er mindre enn folk tror i det daglige — og mye større den dagen noe skjer.

Regelen som gjelder begge: gjeld er personlig

Ekteskapsloven § 40 er kort og klar:

«En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.»

For samboere følger det samme av at det ikke finnes noen regel som sier noe annet. Din ektefelles eller samboers forbrukslån er ikke ditt, og kreditoren kan ikke ta utlegg i dine eiendeler for hans gjeld.

Ekteskap: felleseie betyr ikke sameie

Ekteskapsloven § 31 slår fast at ekteskapet ikke begrenser rådigheten over det hver av dere eier ved inngåelsen eller senere erverver. Du eier fortsatt din egen bil, din egen konto og din egen leilighet, og du kan disponere over dem uten å spørre.

«Felleseie» er ikke et eierskap. Det er en delingsregel som først får virkning ved skilsmisse eller død. Eiendeler dere har ervervet sammen blir derimot sameie, og § 31 tredje ledd sier uttrykkelig at det skal legges vekt på arbeid i hjemmet når man vurderer hvem som har ervervet felles bolig og vanlig innbo.

Delingen: gjeld trekkes fra først

Ekteskapsloven § 58: de samlede formuene deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Har dere felles ansvar for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom dere.

Har den ene særeie eller skjevdelingsmidler, blir gjeldsfradraget mer begrenset: gjeld som knytter seg til slike verdier kan bare trekkes fra i felleseiet når særeiet og skjevdelingsmidlene ikke er store nok til å dekke den, og annen gjeld trekkes fra forholdsmessig.

Skjevdeling: § 59

Verdien av formue som «klart kan føres tilbake til» midler du hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Ordet «klart» gjør jobben. Kan du ikke dokumentere sporet fra egenkapitalen du hadde i 2014 til boligen dere eier i dag, er kravet vanskelig å føre fram. Retten kan dessuten sette skjevdelingen til side helt eller delvis hvis den ville føre til et åpenbart urimelig resultat, og legger da særlig vekt på ekteskapets varighet og innsatsen for familien.

Særeie: § 42

Særeie avtales ved ektepakt. Avtalen kan gjelde alt eller deler, den kan gjøres tidsbegrenset, og den kan betinges av at dere ikke får felles livsarvinger. Dere kan også avtale at særeiet ikke skal gjelde ved oppgjør etter den enes død.

Samboerskap: ingen formuesordning i det hele tatt

Det finnes ingen samboerlov som deler formue. Hovedregelen er enkel: det du eier, eier du, og det dere har kjøpt sammen eier dere i sameie etter hvor mye hver har bidratt med.

Bidraget trenger ikke være penger. Har den ene betalt boliglånet mens den andre har betalt alle løpende utgifter, kan begge ha ervervet en andel. Men det må dokumenteres, og bevisbyrden er tung når det ikke står noe skriftlig.

Sammenligningen

	Gift	Samboere
Ansvar for den andres gjeld	Nei (§ 40)	Nei
Rådighet over det du eier	Full (§ 31)	Full
Deling ved brudd	Likedeling etter gjeldsfradrag (§ 58)	Ingen deling; hver tar sitt
Kan holde arv og gaver utenfor	Ja, skjevdeling (§ 59)	Ikke aktuelt; det er ditt uansett
Kan avtale unntak	Ektepakt om særeie (§ 42)	Samboeravtale
Arverett uten testament	Minst 4 G ved livsarvinger	4 G, bare med felles barn

Arv: tallet er 4 G i begge tilfeller

Arveloven § 8: ektefellen har rett til en firedel av arven når det er livsarvinger, men uansett minst fire ganger grunnbeløpet. Med G = 136 549 kr er det 546 196 kr.

Arveloven § 12: den som var samboer ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til arv på fire ganger grunnbeløpet — også når det finnes livsarvinger. Samboere uten felles barn arver ingenting uten testament.

Felles lån: solidaransvaret

Har dere tatt opp lån sammen, er dere solidarisk ansvarlige. Det betyr at banken kan kreve hele beløpet av hver av dere, uavhengig av hvordan dere har avtalt å dele det seg imellom. Avtalen mellom dere gjelder mellom dere; den binder ikke banken.

Det er den enkeltopplysningen som skaper flest problemer ved brudd, og den er behandlet for seg i samlivsbrudd og felles gjeld. Hva som skjer når den ene får betalingsproblemer mens dere fortsatt bor sammen, står i ektefelle og samboers gjeld.

Samboeravtalen: hva den bør inneholde

• Hvem eier boligen, og med hvilken andel. Skriv andelen i prosent, ikke i kroner.
• Hvem har betalt hva av egenkapitalen, med dato og beløp.
• Hvordan løpende utgifter fordeles, og om ulik fordeling skal gi ulik eierandel over tid.
• Hva som skjer med boligen ved brudd — hvem har rett til å overta, og hvordan verdsettes den.
• Hvem eier de større enkelttingene: bil, hytte, båt, innbo av verdi.

Avtalen trenger ingen bestemt form for å gjelde mellom dere. Skal den ha virkning overfor kreditorer, er det andre regler, og da bør den settes opp med juridisk bistand.

Fem situasjoner der papirene avgjør

Den ene har med seg egenkapital inn i boligkjøpet. Uten dokumentasjon av beløp og dato er det svært vanskelig å få medhold i et skjevdelingskrav eller en større sameieandel ti år senere.

Den ene pusser opp for egne penger. Verdien av arbeidet og materialene forsvinner inn i boligens verdi. Skriv ned hva som er lagt inn, av hvem og når.

Den ene tar permisjon eller går ned i stilling for familien. Ved ekteskap fanges dette delvis opp av § 31 og av delingsreglene. For samboere finnes ingen tilsvarende sikkerhetsventil, og det er ofte den økonomisk mest sårbare situasjonen som finnes i norsk privatøkonomi.

Foreldre gir penger til den ene. Er det en gave eller et lån, og er det til den ene eller til begge? Uten et skriftlig svar blir spørsmålet stilt på et tidspunkt der ingen er samstemte.

Den ene har gjeld fra før. Gjelden er hans, men den påvirker husholdets betalingsevne og bankens vurdering av dere begge ved neste lånesøknad.

Felles for alle fem: det koster ingenting å skrive det ned mens dere er enige, og det koster mye å prøve å rekonstruere det når dere ikke er det.

Hverdagsøkonomien: tre modeller

Alt felles. Én konto, alt inn og alt ut. Enkelt, men vanskelig å dokumentere hvem som har bidratt med hva hvis det senere blir spørsmål om sameieandel.

Alt hver for seg med felles utgiftskonto. Begge overfører et avtalt beløp til en felleskonto som dekker bolig, mat og faste utgifter. Resten er egne penger. Denne modellen dokumenterer seg selv.

Forholdsmessig etter inntekt. Samme som over, men innskuddet står i forhold til hva hver tjener. Rimeligst ved store inntektsforskjeller, og lettest å forsvare i ettertid.

Uansett modell er det ett budsjett for husholdet som gjelder — se slik lager du et budsjett som faktisk holder og budsjettkalkulatoren. Hva som skjer med gjeld og formue ved dødsfall, står i den arvede artikkelen hva skjer med gjelden din når du dør.