Er kravet foreldet?
Foreldelse er den innsigelsen flest har og færrest bruker. Sju spørsmål viser om det er verdt å påberope den i din sak.
Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2), og den regnes fra den dagen kreditor tidligst kunne kreve å få betalt – ikke fra siste purring. For krav som bygger på et gjeldsbrev eller et pengelån er fristen ti år (§ 5). Etter en dom eller et rettsforlik løper en ny frist på ti år (§ 21 nr. 2).
To ting overrasker de fleste. Det første er hvor lite som avbryter fristen: purringer, inkassovarsler og telefoner fra et byrå gjør det ikke. Det andre er hvor lite som skal til før den likevel avbrytes: én delbetaling, ett løfte om å betale, én søknad om utsettelse er nok. Det er erkjennelse etter § 14, og da begynner fristen på nytt fra den dagen.
Og foreldelse inntrer ikke av seg selv. Den må påberopes. Betaler du et foreldet krav frivillig, kan du ikke kreve pengene tilbake.
Mener du kravet er foreldet, må du si det – skriftlig, med en begrunnelse, og uten å betale noe i mellomtiden. En delbetaling gjort «for å vise vilje» er en erkjennelse etter foreldelsesloven § 14 og starter fristen på nytt. Merk også at Finansklagenemnda Inkasso ikke kan avgjøre om hovedkravet er foreldet; nemndas mandat gjelder inkassolovens forpliktelser og salæret. Er kravet bestridt som foreldet, hører tvisten hjemme i forliksrådet.
Herfra kan du gå videre til:
- Foreldelseskalkulatoren: regn ut datoen
- Brevmal: innsigelse mot inkassokrav — dekker foreldelse
- Fristavbrudd: dette starter fristen på nytt
- Erkjennelsesfellen: én betaling, ny frist
- Når foreldes gjeld?
Veiviseren er et utgangspunkt, ikke en vurdering av din sak. Svarene dine blir i nettleseren din – de sendes ikke til oss og lagres ikke. Står det mye på spill, er hjelpen gratis hos kommunens gjeldsrådgiver, og du finner kontoret ditt under Finn hjelp der du bor.