Falsk faktura i innboksen? Slik kjenner du den igjen

Falske fakturaer virker fordi de ser kjedelige ut. En svindler som sender en regning på 2 400 kroner med KID-nummer, organisasjonsnummer og forfallsdato, regner med at noen betaler den uten å lese. På en travel dag er det en god antakelse.

Men du har ingen betalingsplikt før det finnes en avtale. Har du ikke bestilt noe, har du ikke inngått noen avtale, og da finnes det ikke noe krav – uansett hvor korrekt fakturaen ser ut.

Fire kontroller som tar to minutter

1. Har du bestilt noe? Klarer du ikke å svare ja med én gang, er det grunn til å stoppe. Svindlere satser på at du tenker «det var sikkert noe jeg glemte».
2. Slå opp organisasjonsnummeret. Søk det opp i Brønnøysundregistrene. Er foretaket nystiftet, har det ingen ansatte, eller er formålet noe helt annet enn det fakturaen gjelder, er det et varselsignal.
3. Se på kontonummeret. Norske selskaper bruker norske kontonumre. Blir du bedt om å betale til utlandet, eller får du oppgitt et annet kontonummer enn på tidligere fakturaer fra samme leverandør, ring bedriften på et nummer du finner selv – ikke nummeret på fakturaen.
4. Les det med liten skrift. Mange «fakturaer» er i realiteten tilbud. Står det tilbud, ordrebekreftelse eller ikke en regning et sted i dokumentet, er det ingen faktura.

Bilder og dokumenter kan være generert

Et nyere problem er at både logoer, signaturer og «dokumentasjon» kan produseres maskinelt. En vedlagt kvittering eller en signert kontrakt beviser ikke lenger så mye i seg selv. Hva som faktisk skal til for å vurdere om et digitalt dokument eller bilde er ekte, står i kriteriene for digitale kontrollverktøy.

Du har fått fakturaen. Hva nå?

Ikke betal, og ikke la være å svare. Send en kort, skriftlig innsigelse til avsenderen: at du bestrider kravet, og hvorfor. En setning holder. «Jeg har ikke bestilt denne tjenesten og bestrider kravet i sin helhet.»

Går kravet videre til inkasso, er innsigelsen det som beskytter deg. Et omtvistet krav skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet, jf. kredittopplysningsloven § 11 første ledd – innsigelsen er altså det som holder betalingsanmerkningen borte mens saken avklares. Hvordan du skriver den, står i slik skriver du en innsigelse.

Hvis du allerede har betalt

Betalte du med kort, kan du be banken om tilbakeføring. Ved kredittkort følger innsigelsesretten av finansavtaleloven § 2-7, og den er sterk: du kan gjøre samme krav gjeldende mot kredittyteren som mot selgeren. Ved debetkort og vanlig bankoverføring er du svakere stilt, men banken kan likevel forsøke å stanse eller tilbakekalle betalingen hvis du melder fra raskt.

Meld også forholdet til politiet. Det gir deg lite tilbake i kroner, men anmeldelser er det som gjør at et svindelopplegg blir stoppet for de neste.