Husforsikring og innboforsikring — hva dekker hva

Snu boligen opp ned. Alt som faller ut, er innbo. Alt som blir hengende igjen, er bygning. Testen er grov, men den treffer overraskende presist, og den forklarer hvorfor to ulike forsikringer må til for at et vanlig hjem skal være fullt dekket.

Hva dekker husforsikringen?

Husforsikringen — også kalt bygningsforsikring eller boligforsikring — dekker selve bygningskroppen og det som er fast montert i den: grunnmur, bærende konstruksjoner, tak, yttervegger, vinduer og ytterdører, innvendige overflater, rørsystem, elektrisk anlegg og fast innredning. Garasje, uthus og bod på eiendommen er som regel med, men det står i forsikringsbeviset, ikke i loven.

Husforsikringen dekker også noe som ikke ser ut som en bygning i det hele tatt: naturskade. Har du brannforsikring på huset, har du naturskadeforsikring automatisk. Det følger av naturskadeforsikringsloven § 1, og det er ikke noe du kan velge bort eller kjøpe ekstra.

Hva dekker innboforsikringen?

Innboforsikringen dekker løsøret: møbler, klær, hvitevarer som ikke er innebygd, elektronikk, sykler, verktøy og sportsutstyr. Den dekker også ting du har med deg utenfor hjemmet, og den har som regel to deler folk glemmer at de har — en ansvarsdel som dekker erstatningskrav fra andre, og en rettshjelpsdel som betaler advokat i tvister. De to delene er behandlet for seg i artikkelen om rettshjelpsdekningen.

Hva den enkelte innboforsikringen faktisk inneholder utover dette, varierer mer enn folk tror. Det er gjennomgått i den arvede artikkelen om hva som er inkludert i innboforsikringen, og i oversikten over det innboforsikringen dekker uten at du vet det.

Hvor går grensen? Kjøkkeninnredning, bereder og gulvbelegg

Her er de tilfellene som havner i Finansklagenemnda oftest, og hvor svaret er:

Gjenstand	Hører til	Hvorfor
Kjøkkeninnredning: skap, benkeplate, fronter	Bygning	Fast montert i huset og følger med ved salg
Komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin som står fritt	Innbo	Løsøre du kan bære ut
Integrert kjøl, fryser og stekeovn bygget inn i innredningen	Som regel bygning	Regnes som en del av innredningen — men sjekk vilkåret
Varmtvannsbereder	Bygning	Fast installasjon knyttet til rørsystemet
Gulvbelegg, parkett, fliser og membran	Bygning	Fast del av konstruksjonen
Tepper som ligger løst	Innbo	Løsøre
Varmekabler i gulvet	Bygning	Støpt inn i konstruksjonen
Panelovn på veggen	Bygning	Fast montert; frittstående ovn er innbo
Markise, terrasse og utvendig trapp	Bygning	Fast forbundet med huset
Utemøbler, grill og trampoline	Innbo	Løsøre, også når det står ute

Merk hva som skjer ved en vannlekkasje fra berederen: selve berederen og det oppbløtte gulvbelegget er bygningsskade, mens sofaen og bokhyllen som ble ødelagt er innboskade. Én hendelse, to forsikringer, og potensielt to egenandeler. Har du begge forsikringene i samme selskap, trekker de fleste selskapene bare én egenandel, men det er et vilkårsspørsmål og ikke en rettighet.

Et regnestykke: berederen ryker

Varmtvannsberederen står i vaskerommet i en enebolig og lekker gjennom en natt. Vannet går ut over gulvet og inn i stua. Regningen fordeler seg slik:

Post	Beløp	Meldes til
Ny bereder og rørleggerarbeid	24 000 kr	Husforsikringen
Uttørking, ny membran og nytt gulv	62 000 kr	Husforsikringen
Sofa, bokhylle og tekstiler	38 000 kr	Innboforsikringen
Samlet skade	124 000 kr	To meldinger, to saksnumre

Nesten sju av ti kroner i dette eksempelet er bygningsskade. Har du bare innboforsikring, står du igjen med 86 000 kr selv. Egenandelen på hver av dem står i forsikringsbeviset ditt, ikke i loven — den er avtalt, ikke fastsatt.

Hvem skal ha hvilken forsikring i borettslag, sameie og enebolig?

Her flytter grensen seg, og den flytter seg fordi vedlikeholdsplikten er fordelt ulikt.

Boform	Bygningsforsikring	Innboforsikring
Enebolig, rekkehus med egen tomt	Du tegner den selv	Du tegner den selv
Borettslag	Borettslaget tegner felles forsikring; du betaler gjennom felleskostnadene	Du tegner den selv
Eierseksjonssameie	Sameiet tegner felles forsikring; du betaler gjennom felleskostnadene	Du tegner den selv
Leietaker	Utleier tegner den	Du tegner den selv — se egen artikkel

Én ting som overrasker mange: verken eierseksjonsloven eller burettslagslova pålegger sameiet eller borettslaget å tegne bygningsforsikring. Ordet «forsikring» står ikke i eierseksjonsloven i det hele tatt. At felles bygningsforsikring likevel finnes overalt, følger av vedtektene, av bankenes pantevilkår og av at fellesskapet uansett har vedlikeholdsplikten for bygningen.

Den vedlikeholdsplikten er derimot detaljert lovregulert, og den er nyttig når du skal finne ut hvem som må dekke en skade. Eierseksjonsloven § 32 legger uttrykkelig varmtvannsbereder, gulvbelegg, varmekabler, membran og sluk, skap og benker, listverk, vinduer og ytterdører på seksjonseieren. Tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner og rør som er bygget inn i bærende konstruksjoner ligger på sameiet, jf. § 33. Burettslagslova §§ 5-12 og 5-17 fordeler det på tilnærmet samme måte.

Naturskade koster 8 000 kroner i egenandel — og nedbør er ikke naturskade

Egenandelen ved naturskade er 8 000 kr per hendelse. Den er fastsatt i naturskadeforsikringsforskriften § 6, den er lik i alle selskaper, og den har stått uendret siden 1. april 2005. Du kan ikke forhandle den ned, og selskapet kan ikke sette den opp.

Men listen over hva som er naturskade, er kort og uttømmende. Naturskadeforsikringsloven § 1 nevner åtte ting: skred, storm, flom, stormflo, flodbølge, meteorittnedslag, jordskjelv og vulkanutbrudd. Nedbør i seg selv står ikke der. Vann som trenger inn gjennom taket, overvann i kjelleren, tilbakeslag fra avløpet, snøtyngde og lynnedslag er ikke naturskade. Slike skader dekkes bare hvis den ordinære husforsikringen dekker dem etter sine egne vilkår — og der er forskjellene mellom selskapene store.

Er huset ditt et bolig- eller fritidshus, omfatter naturskadedekningen også hage, hageanlegg og gårdsplass, begrenset oppad til fem dekar.

Hvorfor banken står i husforsikringen din

Ved forsikring av fast eiendom gjelder forsikringen ikke bare til fordel for deg, men også for «innehaver av tinglyst eiendomsrett, panterett eller annen tinglyst sikkerhetsrett», jf. forsikringsavtaleloven § 7-1 annet ledd. Banken din er altså medforsikret i husforsikringen uten at noen har skrevet det inn i lånepapirene.

Det har en praktisk følge du bør kjenne: sier du opp husforsikringen, eller faller den bort fordi premien ikke er betalt, gjelder ikke bortfallet overfor banken før selskapet har varslet banken særskilt med én måneds frist, jf. § 7-4. Selskapet varsler altså långiveren. Hva som skjer med dekningen når premien ikke blir betalt, er behandlet i artikkelen om forsikringspremie som går til inkasso.

For innboforsikringen gjelder § 7-1 første ledd i stedet: forsikringen gjelder til fordel for forsikringstakeren, ektefellen og «andre som er medlem av den faste husstand». Samboeren din og hjemmeboende barn er dermed dekket av din innboforsikring uten å stå oppført noe sted.

Hva verken husforsikringen eller innboforsikringen dekker

Begge er forsikringer mot plutselige og uforutsette hendelser. Det som skjer sakte, faller utenfor. Slitasje, elde, råte og sopp som har utviklet seg over år, setninger i grunnen og skader som skyldes at vedlikeholdet er forsømt, dekkes ikke — uansett hvor dyrt det blir. Det er den vanligste grunnen til at et skadeoppgjør ender med avslag, og det er ikke en urimelighet fra selskapets side, men selve grensen for hva en forsikring er.

Selskapet kan i tillegg sette ned erstatningen hvis du har fremkalt skaden grovt uaktsomt, eller brutt en sikkerhetsforskrift i vilkåret — for eksempel plikten til å stenge vannet når boligen står tom over tid. Men merk terskelen: forsikringsavtaleloven § 4-9 tredje ledd forbyr uttrykkelig selskapet å påberope seg uaktsomhet som ikke er grov. Vanlig slurv gir ikke avkortning. Hvordan dette virker i praksis, står i artikkelen om å melde skade og unngå avkortning.

Ved forsikring av bolig og innbo har loven dessuten en sikkerhetsventil som få kjenner: etter § 4-12 skal det ved vurderingen av avkortning tas hensyn til hvilken virkning avkortningen får for deg og for dem som er økonomisk avhengige av deg. Den bestemmelsen finnes ikke for bil eller båt.

Innboforsikringen teller ikke som boutgift hos namsmannen

Har du utleggstrekk i lønnen, er dette verdt å vite: bygningsforsikring er en boutgift som gir fradrag i trekkgrunnlaget, mens innboforsikring ikke er det. Livsoppholdsforskriften § 3 annet ledd sier det uttrykkelig — utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring «anses ikke som boligutgifter», og skal dekkes av livsoppholdssatsen. Boligforsikring, kommunale avgifter og felleskostnader er derimot boutgifter.

Det er en av flere grunner til å gå gjennom hva du faktisk betaler for. Den arvede artikkelen om å justere innboforsikringen tar for seg forsikringssummen og underdekning.