Slik foregår møtet i forliksrådet

Møtet skal helst holdes innen tre måneder etter at forliksklagen kom inn, og saken skal ferdigbehandles i første rettsmøte hvis det lar seg gjøre (tvisteloven § 6-5 første ledd og § 6-8 sjuende ledd). Du får minst to ukers varsel før møtet.

Det er verdt å møte. Forliksrådet mekler først, og en betydelig del av sakene ender i et forlik som er lettere å leve med enn en dom. Uteblir du, kan det avsies fraværsdom mot deg.

Hvem sitter i forliksrådet?

Tre lekfolk, valgt av kommunestyret. Domstolloven § 27 sier at hver kommune skal ha et forliksråd med tre medlemmer og like mange varamedlemmer, at det blant både medlemmene og varamedlemmene skal være både kvinner og menn, og at kommunestyret velger en av dem til leder.

Kravene til den enkelte er beskjedne. Etter domstolloven § 56 må et forliksrådsmedlem ha fylt 25 år, beherske norsk skriftlig og muntlig godt, og «anses særlig egnet til oppgaven». Øvre aldersgrense er 70 år ved valgperiodens start. Det stilles ikke krav om juridisk utdanning. Valget skjer innen 15. oktober året etter kommunestyrevalget, og gjelder fire år fra 1. januar året etter (§ 57).

Det praktiske arbeidet gjøres av sekretariatet, som ligger hos politiet. Domstolloven § 27 sjette ledd: «Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt.» Sekretariatet tar imot klager og tilsvar, kaller inn, fører rettsboken og skriver utkast til avgjørelser — men det er de tre lekfolkene som mekler og dømmer. Adressen til ditt forliksråd finner du i registeret over forliksråd.

Må du møte personlig?

Ja, hvis du bor i kommunen eller en nabokommune. Tvisteloven § 6-6 første ledd gir personlig møteplikt for «en part med alminnelig verneting i kommunen eller en nabokommune». Bor du lenger unna, har du ikke møteplikt, og kan møte ved prosessfullmektig i stedet (§ 6-6 annet ledd).

Personlig møteplikt betyr at du selv skal komme. Du kan ta med en rettslig medhjelper som støtte (§ 6-8 annet ledd og § 6-7 fjerde ledd), men medhjelperen taler bare hvis forliksrådet gir ordet.

Kan du ikke møte, gjelder tvisteloven § 13-4 om gyldig fravær: sykdom eller andre hindringer utenfor din kontroll som gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte. Da skal du «straks gi retten melding om dette» — altså ringe eller skrive til sekretariatet med én gang du vet det, ikke dagen etter møtet.

Rettsmøtet kan holdes som fjernmøte over telefon eller video når retten bestemmer det. Møter du opp på det stedet fjernmøtet skal gjennomføres fra, regnes du som å ha møtt (tvistelovforskriften § 12 tredje ledd).

Hvem kan møte for deg?

Kretsen er videre enn i tingretten, og du trenger ingen advokat. Tvisteloven § 6-7 lister opp hvem som kan være prosessfullmektig for forliksrådet.

Kan være fullmektig	Merknad
Advokat og autorisert advokatfullmektig	Krever varsel, se under
Jurist	§ 6-7 første ledd bokstav b
Inkassobevillingshaver med inkassooppdrag i saken	Typisk motpartens side
Ektefelle, samboer, foreldre, barn eller søsken	Bokstav d
Ansatt eller annen med tilknytning til næringsvirksomheten saken gjelder	Bokstav e
«En skikket myndig person» etter tillatelse fra forliksrådet	Gis i den enkelte saken, bokstav f
Fast møtefullmektig fra kommunens utvalg	Bare under selve møtet, annet ledd

Den som driver ervervsmessig rettshjelpsvirksomhet uten å være i gruppene over, kan ikke brukes. Det samme gjelder den som arbeider for forliksrådet (§ 6-7 tredje ledd).

Advokatvarselet er en frist du bør merke deg. Vil en part møte med advokat, skal motparten og forliksrådet varsles senest én uke før møtet — og da kan motparten stille med advokat uten å varsle noe (§ 6-7 femte ledd). Får du et slikt varsel, er det ikke bare informasjon. Det er startskuddet for å vurdere om du trenger hjelp selv.

Hva er en fast møtefullmektig?

Hver kommune skal ha et utvalg av faste møtefullmektiger, oppnevnt for inntil fire år (§ 6-7 sjette ledd). Utvalget skal ha minst tre medlemmer, minst fem i kommuner med over 25 000 innbyggere, minst sju over 50 000 og minst ti over 90 000 (tvistelovforskriften § 3 første ledd). En fast møtefullmektig må være over 25 år, ha alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og beherske norsk godt.

Godtgjøringen er begrenset til maksimalsatsen for møtegodtgjøring i tvisteloven § 6-13 første ledd bokstav c, altså et halvt rettsgebyr — 672,50 kr — med tillegg for merverdiavgift der reglene åpner for det. Den dekkes av parten som bruker fullmektigen. Ordningen finnes først og fremst fordi kreditorsiden trenger noen til å stille i møtet, men den er tilgjengelig for begge parter.

Hva skjer i selve møtet?

Møtet begynner med mekling. Forliksrådet «skal ved mekling forsøke å få tvisten løst i minnelighet» (§ 6-8 første ledd). Deretter får begge parter framstille sitt syn og imøtegå motpartens.

Dokumentene gjennomgås underveis. Legger motparten fram noe nytt i møtet, har du krav på å få vurdere og imøtegå det, og saken må om nødvendig utsettes (§ 6-8 tredje ledd).

Bevisreglene er strengere enn folk venter. Forliksrådet kan ikke oppnevne sakkyndig og kan ikke pålegge noen å møte som vitne eller gi tilgang til bevis (§ 6-8 fjerde ledd). Vil du føre et vitne som møter frivillig, må motparten og forliksrådet varsles senest én uke før møtet. Parter og vitner avgir ikke forsikring, men skal oppfordres til å forklare seg sannferdig og gjøres kjent med ansvaret ved uriktig forklaring (§ 6-8 femte ledd).

Møtene er offentlige i den utstrekning domstolloven kapittel 7 bestemmer. Har begge parter erklært at de ikke ønsker dom, kan meklingen holdes for lukkede dører hvis begge ber om det (§ 6-9 første ledd).

Slik inngås et forlik — og hva det binder deg til

Kommer partene til enighet, føres det inn som rettsforlik i rettsboken (§ 6-8 sjette ledd). Et rettsforlik er ikke en uforpliktende avtale om at du «skal prøve å betale». Det er et alminnelig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd bokstav e, på linje med en dom. Bryter du forliket, kan kreditor gå rett til namsmannen med det.

Det gjør forliket til noe du skal lese før du signerer, ikke etter. Tre spørsmål før du sier ja:

• Er beløpet riktig? Et forlik på et for høyt beløp er like bindende som en dom på det.
• Tåler avdragene budsjettet ditt en dårlig måned? Sett beløpet lavere enn du tror du klarer, ikke høyere.
• Hva skjer ved ett misligholdt avdrag? Mange forliksavtaler har en forfallsklausul som gjør hele restgjelden forfalt umiddelbart.

Ønsker du ikke dom i det hele tatt, kan du og motparten erklære det. Da kan forliksrådet sette fram forslag til løsning og gi uttrykk for synspunkter på tvisten mer fritt enn ellers, og rettsmøtet avsluttes når meklingen er over (§ 6-8 første og sjette ledd).

Hva skjer hvis du ikke møter?

Utfallet avhenger av hvem som blir borte (§ 6-6 tredje ledd):

• Klageren uteblir uten at det er grunn til å tro at fravæet er gyldig: saken avvises. Klageren kan likevel sende ny forliksklage om det samme kravet senere.
• Du som klagemotpart uteblir: det avsies fraværsdom hvis vilkårene er oppfylt.
• Vilkårene for avvisning eller fraværsdom er ikke oppfylt: saken utsettes til nytt møte, med mindre den parten som faktisk møtte, krever behandlingen innstilt.

Har du fått en fraværsdom fordi du ikke møtte, er ikke løpet kjørt. Du kan kreve oppfriskning innen én måned, og du kan i stedet ta ut stevning til tingretten. Forskjellen står i anke og oppfriskning etter dom i forliksrådet. Har du ennå ikke svart på klagen, begynner du med tilsvaret.

Hva møtet kan koste deg

Selve oppmøtet er gratis. Taper du saken, er det motpartens sakskostnader som legges på gjelden — og de er strengt begrenset i forliksrådet. Reiseutgifter for parter med personlig møteplikt dekkes, og parter uten møteplikt kan få inntil et halvt rettsgebyr for møtekostnader (§ 6-13 første ledd bokstav b og c). Hele oversikten står i gebyrene i forliksrådet.

Trenger du tolk fordi du ikke behersker norsk, dekkes utgiften av det offentlige når du er norsk statsborger eller utenlandsk statsborger med fast bopel i Norge (tvistelovforskriften § 13 første ledd). Be om tolk i god tid før møtet, ikke i døren.