Bør kryptoen ligge på børs eller hos deg selv?

«Not your keys, not your coins» er et godt poeng og et dårlig råd. Det er godt fordi det beskriver noe sant: har en børs nøklene, er du en kreditor med et krav, ikke en eier med en gjenstand. Det er dårlig som råd fordi det bare veier én av risikoene. Den andre – at du selv mister nøkkelen, at ingen finner sikkerhetskopien etter deg, eller at du signerer noe du ikke forsto – er den som faktisk rammer flest.

Etter at MiCA-reglene ble satt i kraft i Norge, er de to alternativene ikke lenger like ulike som de var. En kryptoeiendelstjenesteyter med tillatelse skal holde kundenes kryptoeiendeler atskilt fra sine egne, også på kjeden, og juridisk skilt fra egen formue slik at foretakets kreditorer ikke kommer til dem ved insolvens (MiCA artikkel 75 nr. 7). Det er nøyaktig den regelen FTX brøt. Men det finnes fortsatt ingen innskuddsgaranti for krypto: Bankenes sikringsfond dekker det ikke, og Verdipapirforetakenes sikringsfond gjør det heller ikke.

Veiviseren spør derfor ikke hva du synes om børser. Den spør hvordan du faktisk lever med nøkler, hvor mye du handler, hvem som må komme til hvis du ikke kan, og hvor mye motpartsrisiko er verdt for deg. Svaret blir en avveining med forbehold – og forbeholdene er poenget.