Forsikring gjennom jobben og fagforeningen: dette har du allerede

De fleste arbeidstakere har fire forsikringer de ikke har kjøpt: yrkesskadeforsikring, en gruppelivsforsikring, en uføredel i tjenestepensjonen, og ofte en reise- eller behandlingsforsikring gjennom arbeidsgiver eller fagforening. Ingen av dem sender deg et forsikringsbevis i posten hvert år.

Det avgjørende skillet er dette: skadeforsikring betaler aldri det samme tapet to ganger, mens personforsikring med avtalt sum betaler fra hver eneste polise. Det bestemmer hvor det er sløsing å ha dobbelt opp, og hvor det ikke er det.

Yrkesskadeforsikringen har du uansett

Yrkesskadeforsikringsloven § 3 første ledd: «Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring (yrkesskadeforsikring) til dekning av yrkesskade og yrkessykdom … Yrkesskadeforsikringen skal gi rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden.»

Ordet «arbeidstaker» er definert vidt i § 2 bokstav b: «enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste», også ombud i offentlig virksomhet og tjenestepliktige i Forsvaret. Har du en arbeidsgiver, er du dekket, uten helseerklæring og uten egen premie.

To presiseringer folk bommer på. Staten er unntatt fra forsikringsplikten, og det samme kan gjelde kommuner og fylkeskommuner etter samtykke fra departementet — men da kan arbeidstakeren kreve erstatning direkte av arbeidsgiveren i stedet. Og dekningen gjelder bare yrkesskade og yrkessykdom. Faller du ned fra stigen hjemme en lørdag, står yrkesskadeforsikringen helt utenfor.

Tjenestepensjonens uføredel betaler ikke deg

Her sitter den største misforståelsen. Alle private foretak med tjenestepensjonsplikt må ha innskuddsfritak ved uførhet. OTP-loven § 4 tredje ledd krever at regelverket fastsetter innskuddsfritak i samsvar med uføregraden når uføregraden er 20 prosent eller mer, at fritaket løper til medlemmet fyller 67 år, og at foretaket dekker premiekostnadene.

Innskuddsfritak betyr at arbeidsgiveren fortsetter å betale inn til pensjonssparingen din mens du er ufør. Det er ikke en uførepensjon, og det gir deg ingen kroner å leve for i dag. Uførepensjon i tjenestepensjonsordningen er frivillig for private arbeidsgivere. Sjekk om din har det, før du legger til grunn at «jobben dekker uførhet».

Minsteinnskuddet er 2 prosent av lønn opp til 12 G (OTP-loven § 4 første ledd). Hva forskjellen mellom uførepensjon, uførekapital og ren dødsrisiko er, står i Livsforsikring og uføreforsikring – hva er forskjellen?.

Selvstendig eller frilanser? Da har du ingenting automatisk

Uten arbeidsgiver finnes det ingen yrkesskadeforsikring, og det er den største forskjellen mellom å være ansatt og å fakturere. Folketrygdloven § 13-13 åpner for at selvstendig næringsdrivende og frilansere under 67 år kan tegne frivillig yrkesskadetrygd mot særskilt premie, forutsatt at forventet årsinntekt utenfor tjeneste overstiger grunnbeløpet. Dekningen gjelder yrkesskader som oppstår under utøvelse av virksomheten.

Det er ikke en forsikring du kjøper i markedet, men en tilleggsdekning i folketrygden. Den erstatter ikke arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring, som gir «full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden». Den som går fra fast stilling til eget foretak, mister altså en dekning uten å få noe automatisk tilbake.

Meldeplikten ligger på arbeidsgiveren, men fristen er din

Folketrygdloven § 13-14 pålegger arbeidsgiveren «snarest å sende elektronisk skademelding til Arbeids- og velferdsetaten» når en arbeidstaker påføres skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning. Gjør ikke arbeidsgiveren det, kan du melde skaden selv — og det er verdt å gjøre.

Meldingen til NAV er dessuten noe annet enn kravet mot yrkesskadeforsikringen. Der gjelder de alminnelige fristene i forsikringsavtaleloven: ett år fra du fikk kunnskap om forholdene som begrunner kravet, og seks måneder til å bringe et skriftlig avslag videre. Ryggplager og hørselstap som utvikler seg over år, er nettopp de sakene der fristen ryker før noen har tenkt på forsikring.

Gruppeliv og fagforeningsforsikringer følger andre regler

Kollektive forsikringer har et eget kapittel i forsikringsavtaleloven, kapittel 19. Der er arbeidsgiveren eller fagforeningen forsikringstaker, og du er medlem. To bestemmelser er verdt å kunne.

§ 19-4 gir forsikringsbeviset selvstendig vekt: overfor den som har fått forsikringsbevis, kan det ikke gjøres gjeldende at han eller hun ikke fyller vilkårene for å være medlem, eller ikke har krav på ytelsene som fremgår av beviset. Har du beviset i hånd, står du sterkere enn du tror.

§ 19-3 pålegger både foretaket og forsikringstakeren å orientere medlemmene om ordningen «med passende mellomrom», og på anmodning gi informasjon om opptjening, hva det betyr for pensjonsrettighetene å slutte, og verdien av det som er opptjent. Du har altså krav på svar hvis du spør.

Slik finner du ut hva du faktisk har

1. Be personalavdelingen om forsikringsbeviset for alle kollektive avtaler, ikke bare en oppsummering i personalhåndboken. Beviset er dokumentet som teller.
2. Logg inn på fagforeningens medlemssider. Mange forbund har både gruppeliv, reise og advokathjelp i medlemskapet, og noen kobler dekningen til at kontingenten er betalt.
3. Sjekk Norsk Pensjon for tjenestepensjon fra nåværende og tidligere arbeidsgivere.
4. Hent frem forsikringsbeviset til kredittkortet. Reisedekningen der har egne krav — betalingsandel, aldersgrenser og geografiske unntak. Se Reiseforsikring via kredittkort.
5. Gjør det samme for partneren og for barna. Familiedekninger i den ene avtalen gjør den andre overflødig.

Hvor betaler du dobbelt?

Svaret følger av forsikringsavtaleloven § 6-3, som gjelder skadeforsikring:

«Dekkes samme tap av flere forsikringer, kan sikrede velge hvilke forsikringer han eller hun vil bruke, inntil sikrede har fått den erstatning han eller hun i alt har krav på.»

Nøkkelordene er «inntil sikrede har fått den erstatning han eller hun i alt har krav på». Tre reiseforsikringer gir ikke tre ganger erstatning for den samme ødelagte kofferten. Foretakene utlikner mellom seg, og du får tapet ditt dekket én gang.

Dekning	Type	Gir flere poliser mer?
Reise: bagasje, avbestilling, sykeutgifter	Skadeforsikring	Nei — tapet dekkes én gang, jf. § 6-3
Behandlingsutgifter	Skadeforsikring	Nei
Innbo og ansvar	Skadeforsikring	Nei
Gruppeliv, dødsfallssum	Personforsikring med avtalt sum	Ja — hver avtale utbetaler sin sum
Medisinsk invaliditet ved ulykke	Personforsikring med avtalt sum	Ja
Kritisk sykdom / alvorlig sykdom	Personforsikring med avtalt sum	Ja, men se vilkårene

Det praktiske rådet blir da enkelt: rydd i de dobbelte skadeforsikringene, og la de dobbelte personforsikringene stå hvis du har råd til premien. Den vanligste sløsingen er en privat helårs reiseforsikring ved siden av en tilsvarende dekning gjennom fagforeningen.

Når du slutter, faller dekningen bort — men ikke straks

Dette er den delen som koster folk mest, og den står i to paragrafer.

§ 19-6: Trer et medlem ut av gruppen, opphører forsikringen «tidligst 14 dager etter at påminnelse i et skriftlig dokument er sendt» der det føres medlemsfortegnelse. Blir ingen påminnelse sendt, eller føres det ingen fortegnelse, opphører forsikringen tidligst to måneder etter at medlemmet trådte ut. Sier arbeidsgiveren opp avtalen eller lar være å betale premien, skal medlemmene varsles, og dekningen opphører tidligst én måned etter varselet.

§ 19-7: Når en kollektiv livsforsikring opphører, har medlemmene «rett til å fortsette forsikringsforholdet med individuell premieberegning uten å gi nye helseopplysninger». Samme rett har den som av annen grunn enn alder trer ut av gruppen. Fristen er seks måneder etter at foretakets ansvar falt bort, og foretaket skal varsle deg om adgangen.

Er du usikker på om et selskap har behandlet en slik sak riktig, går veien videre gjennom klage på forsikringsselskapet. Skal du selv fylle hullene etter at jobben er borte, er gjeldsforsikring på boliglån og en individuell uføredekning det som normalt haster mest.