Å stille gjelden i bero betyr at man midlertidig stopper eller utsetter betalingene på et lån eller et krav. I praksis er dette en form for betalingsutsettelse, og det kan skje enten etter avtale med kreditor, eller fordi et inkassobyrå går med på det i en inndrivingssak. Berostillelse brukes gjerne når skyldneren midlertidig ikke har betalingsevne, men det likevel finnes håp om bedring i økonomien. Det er ikke en sletting av gjeld, men et pusterom.

En midlertidig betalingsutsettelse

Når gjelden stilles i bero, betyr det at du og kreditor blir enige om at du i en periode ikke skal betale noe, eller betale et redusert beløp. I denne perioden stanser normalt alle betalingspåminnelser og inkassotiltak. Målet er å gi deg tid til å ordne opp, uten at saken løper ut i rettslige skritt eller ytterligere kostnader.

En berostillelse varer vanligvis fra noen måneder til et år, men kan forlenges dersom begge parter er enige. Avtalen bør alltid være skriftlig, slik at det ikke oppstår tvil om hva som faktisk er avtalt.

Renter under berostillelse

Om rentene fortsetter å løpe under berostillelse, avhenger av hva du og kreditor avtaler. I utgangspunktet løper rentene videre som normalt, fordi det kun er selve innbetalingen som er utsatt. Rentene akkumuleres da i perioden og legges til gjelden senere.

I enkelte tilfeller kan kreditor gå med på rentefritak, særlig hvis det finnes tungtveiende grunner. Dette kan for eksempel være ved sykdom, arbeidsledighet, uførhet, dødsfall i nær familie eller andre ekstraordinære forhold. Kreditor vil ofte vurdere rentefritak hvis alternativet er at skyldneren ikke klarer å betale noe som helst, og risikoen for tap er høyere enn ved å gi midlertidig pusterom.

Når kreditor har interesse av å stille gjelden i bero

For en kreditor kan det være bedre å stille gjelden i bero enn å presse gjennom inkasso og rettslig pågang. Hvis skyldneren ikke har noe å betale med, vil ytterligere gebyrer og renter bare øke en allerede tapt sum. Ved å gi et pusterom kan kreditor beholde en viss kontakt og øke sjansen for fremtidig oppgjør.

Det kan også være at kreditor ser at skyldneren jobber mot en løsning, eller har søkt om refinansiering eller gjeldsordning. I slike tilfeller kan berostillelse være et klokt valg for å unngå et dårligere resultat. Dersom saken ender i en offentlig gjeldsordning, får kreditor ofte langt mindre enn ved en frivillig avtale.

Avtalefrihet og forutsetninger

Det finnes ingen lov som direkte regulerer berostillelse av gjeld. Dette er et privatrettslig forhold som bygger på avtalefrihet – altså at partene kan avtale det de selv ønsker, så lenge det ikke strider mot lov eller god inkassoskikk og god forretningsskikk. Kreditor bestemmer i utgangspunktet om han vil gå med på en berostillelse, og på hvilke vilkår.

En typisk avtale kan inneholde punkter om hvor lenge utsettelsen varer, hvordan renter håndteres, og hva som skjer hvis skyldneren plutselig får bedre økonomi. Kreditor kan for eksempel ta inn forbehold om at avtalen bortfaller dersom skyldneren får en arv, vinner i lotto eller på annen måte får økonomisk evne til å betale.

Slike vilkår er fullt lovlige, så lenge de er klart formulert og ikke urimelige. Det er viktig at skyldneren leser gjennom avtalen nøye før den signeres.

Kravet til god inkassoskikk

Dersom saken håndteres av et inkassobyrå, gjelder kravet til god inkassoskikk etter inkassoloven § 8. Det betyr at byrået skal opptre med rimelighet og ikke presse skyldneren unødig. Et inkassobyrå har plikt til å vurdere betalingsutsettelse eller berostillelse dersom skyldneren dokumenterer midlertidige betalingsproblemer, for eksempel ved sykdom, arbeidsledighet eller liknende.

Inkassobyrået kan ikke kreve urimelige vilkår eller bruke berostillelse som et pressmiddel for å få skyldneren til å betale mer enn det er realistisk. De må også informere om hva som skjer med renter og gebyrer under perioden, slik at skyldneren forstår konsekvensene fullt ut.

Hvordan man søker om å få gjelden stilt i bero

Vanligvis tar skyldneren selv kontakt med kreditor eller inkassobyrået for å be om en midlertidig utsettelse. Forespørselen bør være skriftlig, og inneholde en kort forklaring på situasjonen, samt et realistisk forslag til hvor lenge du trenger betalingspause.

Det kan være lurt å legge ved dokumentasjon – for eksempel legeerklæring, oppsigelse, inntektsfall eller annet som viser hvorfor du midlertidig ikke kan betale. En konkret og ærlig forklaring øker sjansen for at forespørselen tas seriøst. Berostillelse bygger på tillit, og forsøk på å skjule reell økonomisk situasjon kan føre til at avtalen senere oppheves.

Avtaleinngåelse og juridisk binding

Når kreditor har akseptert forespørselen, skal det lages en avtale. Denne bør alltid være skriftlig, og gjerne signeres av begge parter. Muntlige avtaler er også bindende, men vanskeligere å bevise i ettertid.

Avtalen bør beskrive:

  • Start- og sluttdato for berostillelsen
  • Om renter og gebyrer løper i perioden
  • Eventuelle forbehold (for eksempel arv, gevinster, forbedret betalingsevne)
  • Hva som skjer hvis skyldneren bryter avtalen
  • Hvordan gjenopptakelse av betaling skal skje

Når avtalen først er inngått, er den bindende for begge parter. Kreditor kan ikke ensidig trekke seg fra avtalen så lenge skyldneren oppfyller sin del og ikke har jukset med informasjonen. Det følger av grunnleggende avtalerettslige prinsipper.

Unntak og oppsigelse fra kreditors side

Selv om avtalen er bindende, kan kreditor sette inn unntak på forhånd. Det kan for eksempel stå at avtalen faller bort hvis skyldneren får en vesentlig forbedret økonomi, arver penger eller opptrer grovt uansvarlig. Et slikt vilkår er normalt så lenge det er rimelig og tydelig formulert.

Hvis skyldneren derimot bryter avtalen, for eksempel ved å ikke gi opplysninger som lovet eller fortsetter å ta opp ny gjeld i beroperioden, kan kreditor heve avtalen og gjenoppta inndrivingen. I så fall må kreditor varsle skyldneren på forhånd og forklare hvorfor avtalen opphører.

Berostillelse ved inkassosaker

I inkassosaker brukes berostillelse ofte som et alternativ til rettslig pågang. Et inkassobyrå vil vurdere om skyldneren har reell betalingsvilje, men midlertidig manglende evne. Dersom byrået ser at det på sikt er mulighet for betaling, kan de gå med på å stille saken i bero fremfor å ta rettslige skritt.

Dette kan være gunstig for begge parter. Skyldneren får fred og tid til å ordne opp, mens kreditor slipper rettskostnader og usikkerhet. Likevel skal ikke berostillelse brukes automatisk – byrået må alltid vurdere saken konkret, og sørge for at kreditoren er informert og enig i løsningen.

Berostillelse og inkassokostnader

Selv om selve innkrevingen stanses, kan allerede påløpte gebyrer og renter bestå. En berostillelse stopper ikke det som allerede er fakturert. Den forhindrer bare nye kostnader i perioden. Hvis rentene fortsetter å løpe, må skyldneren være klar over at det totale beløpet kan bli høyere når avtalen avsluttes.

Noen inkassobyråer tilbyr å fryse både renter og gebyrer midlertidig, særlig hvis skyldneren har vist samarbeidsevne og realisme. I slike tilfeller vil de se på berostillelsen som en investering i fremtidig betaling.

Når berostillelse ikke er et reelt alternativ

Det finnes tilfeller der berostillelse ikke vil være aktuelt. Dersom skyldneren over tid viser liten vilje til samarbeid, eller det er mistanke om at forespørselen kun brukes for å utsette betaling uten grunn, vil kreditor normalt si nei. Berostillelse krever tillit, og misbruk kan føre til at kreditor ikke vil samarbeide igjen.

I saker der skyldneren er varig ute av stand til å betale, kan en offentlig gjeldsordning være mer aktuelt. Da får man en mer formell og langsiktig løsning på hele gjeldsproblemet.

Hva som skjer etter berostillelsen

Når perioden er over, skal avtalen normalt avsluttes og betalingene gjenopptas. Skyldneren bør ta kontakt i forkant og bekrefte at han eller hun er klar til å starte igjen. Noen ganger avtales en gradvis opptrapping, for eksempel delbetaling i starten før full betaling gjenopptas.

Dersom skyldneren fortsatt har problemer, kan det søkes om ny berostillelse, men dette krever ny vurdering. Kreditor kan si nei hvis det ikke virker sannsynlig at situasjonen bedrer seg.

Betydningen av å følge avtalen

En avtale om berostillelse bygger på gjensidig tillit. Skyldneren må følge opp og gi beskjed ved endringer. Hvis inntekten øker, bør man informere kreditor i stedet for å fortsette som før. God kommunikasjon øker sjansen for fleksible løsninger senere, mens brudd på tilliten ofte stenger døren for videre samarbeid.

Det er også viktig å huske at berostillelse ikke er et tegn på svakhet, men et verktøy for å skape rom til å ordne opp. Mange som ber om å stille gjelden i bero gjør det fordi de tar ansvar – ikke fordi de prøver å slippe unna.

Et praktisk virkemiddel i norsk gjeldsforvaltning

Berostillelse er et fleksibelt og praktisk virkemiddel som gir både skyldner og kreditor handlingsrom. Det finnes ingen faste lover for hvordan det skal gjøres, men prinsippet om god inkassoskikk og avtalefrihet setter rammene. Når det brukes riktig, kan det hindre unødvendige konflikter, og ofte føre til bedre resultater for begge parter.