Kredittstyring.no

Hvordan holde orden på privatøkonomien?

Finnes det billige forbrukslån?

Annonsemarkedet på internett domineres av markedsføring av billige forbrukslån. Sammen med markedsføring av kredittkort er dette aktører som fungerer som prispressende i all online markedsføring og fortrenger i stor grad andre aktører av mer forbrukervennlig karakter.

Markedet er faktisk så gunstig i inntjeningsøyemed at det ved siden av bankenes egen direkte online markedsføring betales tusenvis i provisjon til dem som klarer å formidle en ny lånekunde til disse finansieringsselskapene. Det har dermed oppstått en egen bransje av lånerådgivere og sammenligningssider som skal guide forbrukeren til det beste og billigste forbrukslånet. I praksis viser det seg imidlertid at kundene i stor grad ledes til de tilbyderne som gir høyest mulig provisjon fremfor hva som er best for forbrukeren. Denne forsøplingen av det norske annonsemarkedet er og forblir en uting og vi forundres daglig over at det ikke gjøres mer av forbrukermyndighetene for å stoppe dette med hjemmel i gjeldende markedsføringslov.

Virkemidlene som brukes i markedsføringen er typisk ”billig forbrukslån”, ”beste forbrukslån”, ”beste rente”, ”raske lån” og lignende. Dette markedsføres med rente helt ned i 6,99 % pr. år, noe som fremstår som besynderlig all den tid det er nærmest umulig for ”mannen i gaten” å få betingelser under 15 % rente pr år. Med effektiv rente ligger den normale rentesatsen på forbrukslån på rundt 20 %. På kredittkort ligger det på 25 – 30 % og i noen tilfeller enda høyere. Forbrukslån er med andre ord stort sett billigere enn kredittkort men det betyr vel nødvendigvis ikke at det er riktig å definere dette som billige forbrukslån?

Er det noe samfunnsnyttig med forbrukslån?

Renter på boliglån ligger for tiden på 2-3 % årlig rente. Dette gis imidlertid mot sikkerhet i fast eiendom godt innenfor antatt verdi og således bærer bankene svært lav risiko for tap. Det kan dermed argumenteres for at forbrukslån er vesentlig dyrere all den tid dette er usikrede lån i motsetning til forbrukslån.

Spørsmålet som da gjenstår er om det på noen måte er samfunnsnyttig med at forbrukslån kastes etter folk på den måten som det gjøres i dagens Norge. Her tør vi svare et ensbetydende nei! Hva brukes forbrukslån til? Jo, i stor grad går det til det til akkurat det, nemlig forbruk. Ellers så benyttes det i skremmende stor grad til refinansiering av andre forbrukslån eller i verste fall betjening av avdrag på tidligere forbrukslån.

Forbrukslån er en gjeldsfelle!

Forbrukslån og kredittkort fungerer for alt for mange nordmenn som en gjeldsfelle som lokker dem inn i en negativ gjeldsspiral hvor gjelden fra måned til måned bare stiger til tross for at de for lengst har sluttet å bruke slik finansiering til noe annet enn å betjene renter og avdrag på tidligere lån.

Kredittkort har tross alt noen nyttige funksjoner som gjør det nyttig for dem som klarer å være disiplinerte i forhold til bruken. Reiseforsikring inkludert i kortet, bruk av kredittkortet som sikkerhet ved leie av bil og hotellrom, økt sikkerhet ved netthandel og lignende er fordeler som i noe grad kan forsvare kredittkort som et nyttig produkt for noen. Det er imidlertid vanskelig å argumentere på samme måte i forhold til at forbrukslån er samfunnsnyttig.

Selvfølgelig så kan det for noen få enkelte være praktisk med et forbrukslån i en kort periode dersom de vet at det snart vil komme penger for eksempel i form av arv, skattepenger eller feriepenger til gode. Men dette er unntak og i svært sjeldent den reelle nytten forbrukslån gir. Bruk av forbrukslån til oppussing av bolig er også noe som i noen tilfeller kan forsvares mot at dette deretter kan bakes inn i boliglånet på grunn av økt boligverdi med påfølgende bedre rentebetingelser på boliglånet. Dette er imidlertid unntakene, i det store og det hele brukes ”billige forbrukslån” til forbruk samt betjening av annen dyr gjeld. Spørsmålet som vi da står igjen med er om dette er et produkt som samfunnet er tjent med at faktisk finnes i dagens moderne samfunn i den form som produktet fremstår i dag?

Inkassoguiden.no er et nettsted som i lengre tid har tatt til orde for at det skal innføres maksimalrenter på forbrukslån og vi kan ikke si oss mer enig. En maksimalrente tilsvarende forsinkelsesrentesatsen som på gjeldende tidspunkt er 8,5 % vil i stor grad temme dette markedet med såkalt billige forbrukslån som er så utlånsvillige at de kan kalkulere med en stor andel mislighold på grunn av sine høye renter. De som da vil stå igjen med å få tilbud om slike lån er dem som er så kredittverdige at de faktisk ikke trenger produktet. Markedet vil således stagges og i stor grad dø ut av seg selv i den form det har i dag.

Forbrukslån vil således ende opp med å være det som det opprinnelig var, nemlig et smalt tilleggsprodukt som tilbys i spesielle tilfeller til personer som er i stand til å forvalte et slikt lån. Dette vil også være en passe ballansering mellom markedsregulering kontra det frie markedet. Det finnes nemlig ikke noe slikt som billige forbrukslån. I beste fall kan det sies at et rådyrt forbrukslån er litt mindre rådyrt enn konkurrentene noe som langt i fra kan sidestilles med billig.

Høye marginer for bakmennene

Hvorfor florerer markedet av så mange aktører som tilbyr forbrukslån og kredittkort? De risikerer jo å tape penger når de tilbyr det til ”gud og hvermann”. Tro ikke at dette gjøres for å være snille. Det er enorme marginer i bransjen og det er egentlig ikke så farlig at mange kunder misligholder sin gjeld. Det er nemlig her de store pengene ligger så lenge finansinstitusjonen har tid til å vente på oppgjør.

Det gjør nemlig ingenting om gjelden misligholdes selv om det tar både 10 og 20 år før skyldner endelig klarer å gjøre opp. I mellomtiden har gjelden forrentet seg til det mangedobbelte noe inkassobyråene passer på at skjer uten at gjelden foreldes. Tidlig i denne prosessen har inkassobyrået gjerne sørget for å avholde utleggsforretning med pant i bolig. Selv om dette får prioritet bak det opprinnelig boliglånet så er det noe som vanligvis nedbetales samtidig som boligens verdi stiger.

Finansieringsinstitusjonene kan således bare lene seg tilbake og se på at gjelden stiger mens inkassobyrået passer på at foreldelsesfrister ikke nås. De ender dermed opp med å sitte igjen med det som i realiteten har blitt et sikret boliglån med over 20 % rente og det haster dermed ikke å få inn pengene Men tro oss, plutselig en dag finner de ut at nå trenger de litt ekstra kapital og begjærer dermed tvangssalg av skyldners bolig uten samvittighetskvaler.

Riktignok så ender det innimellom med at hele kravet tapes en gang i blant, enten fordi skyldner får innvilget gjeldsordning etter gjeldordningsloven, eller rett og slett fordi skyldner dør uten at det er midler igjen i boet. Dette hører imidlertid til unntakene. Vi tør å fremme den udokumenterte påstanden om at finansieringsinstitusjonene som Bank Norwegian, OppFinans, Komplett Bank m.m. i lengden tjener mer på hver kunde i den delen av porteføljen som går til inkasso i forhold til den delen av kundeporteføljen som betaler fortløpende til forfall.

Da gjenstår det å spørre seg om det er slik vi faktisk vil ha det i Norge med disse ”billige forbrukslånene”, billige forbrukslån som egentlig er et skalkeskjul for spekulative finansfolk som har mer enn nok penger fra før?